Hvem kan ha nytte av EMDR
EMDR er en metode, ikke en diagnosegruppe. Hva som er egnet avhenger av type belastning. Kartleggingen bygges derfor rundt tre situasjoner, samme grundighet, ulik vekt.
Etter en enkeltstående hendelse
En avgrenset, skremmende eller overveldende opplevelse kan sitte igjen som påtrengende minner, uro eller unngåelse. Her er EMDR ofte godt egnet, og kan gi effekt på relativt få timer.
Ved sammensatte eller langvarige belastninger
Gjentatte eller langvarige påkjenninger krever ofte mer tid til kartlegging og stabilisering før selve minnearbeidet, og gjerne flere timer totalt.
Når plagene ikke oppfyller full PTSD-diagnose
Påtrengende minner, triggere, skam eller kroppslig aktivering trenger ikke en PTSD-diagnose for å bli vurdert. Vi avgjør alltid individuelt hva som er egnet behandling.
EMDR er ikke hypnose, og ikke en snarvei
Du er våken, til stede og har kontroll gjennom hele økten. Du kan stoppe og ta pause når du vil.
Metoden kan gi rask symptomlette for noen, men ikke for alle. Ved mer sammensatte vansker handler behandlingen like mye om å bygge trygghet, ferdigheter og selvforståelse som om selve minnebearbeidingen.
Du trenger heller ikke gi en full, detaljert gjenfortelling av det som har skjedd. Terapeuten trenger nok informasjon til å jobbe trygt og målrettet, ikke alle detaljer.
Slik foregår behandlingen
Kartlegging og trygging
Vi avklarer mål, historikk og rammer, og bygger opp reguleringsstrategier og "ressurser" før vi går inn i noe belastende, slik at tempoet blir forsvarlig.
Stabilisering
Ved mer sammensatte eller langvarige belastninger bruker vi mer tid her: søvn, egenregulering og trygghet i hverdagen må være på plass nok til at minnearbeid kan gjøres trygt.
Bearbeiding av minner
Vi jobber målrettet med et avgrenset minne eller tema, i korte sekvenser med bilateral stimulering (øyebevegelser, tapping eller lyd). Mellom sekvensene sjekker terapeuten hva som skjer i tanker, følelser og kropp, og justerer tempoet.
Avslutning og evaluering
Hver time avsluttes med å "lande", slik at du går derfra mest mulig stabil. Vi evaluerer effekt og belastning fortløpende, og justerer planen underveis.
Etter behandlingen
Det er mulig å oppleve økt aktivering i en periode — for eksempel mer drømmer, flere triggere eller følelsesmessig etterklang. Målet er at dette håndteres innenfor et trygt toleransevindu. Vi avtaler på forhånd hva du kan gjøre mellom timene, og justerer tempo og metodikk ved behov.
Behandlingen er ikke nødvendigvis avsluttet når minnearbeidet er ferdig. Mange har også fått selvtilliten påvirket av det de har vært gjennom. Det tar vi med videre, der det er en del av bildet.
EMDR er en strukturert psykoterapeutisk metode som brukes for å bearbeide belastende minner og redusere stressreaksjoner knyttet til dem. Man jobber med et konkret minne eller tema samtidig som man bruker bilateral stimulering (ofte øyebevegelser, tapping eller lyd).
Metoden er best dokumentert ved PTSD og posttraumatiske plager. Den kan også være aktuell ved andre stress- og angstplager der vonde erfaringer "henger fast" og fortsatt utløser sterke reaksjoner. Vi vurderer alltid individuelt hva som passer.
Først avklarer vi mål, trygghet og rammer. Deretter jobber vi med et avgrenset minne/tema i korte sekvenser. Mellom sekvensene sjekker terapeuten hva som skjer i tanker, følelser og kropp, og justerer tempoet. Timen avsluttes alltid med å "lande", slik at du går herfra mest mulig stabil.
Vanligvis ikke. Terapeuten trenger nok informasjon til å jobbe trygt og målrettet, men EMDR kan ofte gjøres uten at du beskriver alt i detalj.
Nei. Du er våken, til stede og har kontroll underveis. Du kan stoppe, ta pauser og si fra når som helst.
Det varierer mye. Noen har nytte av et kort, fokusert forløp ved enkeltstående hendelser. Ved mer sammensatte belastninger eller langvarige mønstre trengs ofte flere timer, og gjerne mer tid til stabilisering og ferdighetstrening først.
Det er mulig å oppleve økt aktivering i en periode, for eksempel mer drømmer, triggere eller følelsesmessig etterklang. Målet er at dette håndteres innenfor et trygt toleransevindu. Vi tilpasser tempo og metodikk, og avtaler hva du kan gjøre mellom timene.
Metoden kan fortsatt være aktuell, men ofte med mer forarbeid, ved sterk dissosiasjon, pågående krise/ustabil livssituasjon, aktiv rusproblematikk, pågående vold/overgrep, eller svært begrenset søvn/energi. Da prioriterer vi trygging, stabilisering og plan før direkte minnearbeid.
Da stopper vi og bruker reguleringsteknikker (pust, orientering, grounding, ressurser). Terapeuten er trent i å gjenkjenne tegn på for høy aktivering og styrer prosessen slik at du ikke presses gjennom noe.
Ofte ja. Mange går i terapi mens de bruker medisiner. Bruker du beroligende midler eller har større medikamentendringer, kan det påvirke aktivering, søvn og følelsesmessig tilgang. Vi tar hensyn til dette i planleggingen, og samarbeider ved behov med fastlege/psykiater (med ditt samtykke).
I mange tilfeller kan det fungere, men det avhenger av problemstilling, stabilitet, tekniske rammer og trygghet. Noen trenger fysisk oppmøte, særlig tidlig i et traumeorientert forløp.
Før: legg inn litt "luft" i kalenderen hvis mulig, og sørg for mat/drikke. Etter: planlegg rolig aktivitet, unngå store belastninger samme kveld, og bruk avtalte reguleringsøvelser. Noter gjerne reaksjoner, drømmer eller triggere som grunnlag for neste time.
Det kan gi rask symptomlette for noen, men ikke for alle. Ved mer sammensatte vansker handler behandling ofte både om bearbeiding av minner og om å bygge ferdigheter, trygghet, relasjonelle mønstre og selvforståelse over tid.
SNUOM er ikke et akuttilbud. Ved akutt fare: ring 113. Ved akutt psykisk krise: legevakt 116 117, eller kontakt lokale akuttjenester/kriseteam.
Spørsmål og svar
Natia Johannesen
Psykologspesialist
Natia har nøkkelkompetanse innen traumebehandling. Hun har også erfaring fra BUP og Avdeling for Rus og Avhengighet.
Ben Bouwhuis
Overlege, barne- og ungdomspsykiater
Ben er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, og har lang erfaring med atferdsproblematikk, blant annet som konstituert overlege ved BUP Levanger.
June Nordvik
Psykolog
June Nordvik har erfaring fra familieseksjon og rusavdeling. Hun tar for tiden sertifisering i traumebehandlingsmetoden EMDR
Behandlerteamet
Levanger og Trondheim
